Nå er vi hjemme igjen etter noen innholdsrike dager i Warszawa og Young Horizons Industry, og jeg sitter igjen med mange inntrykk, nye bekjentskaper – og ikke minst en enda sterkere visshet om at Ninjana treffer folk, også utenfor Norge.

Ninjana som spillefilmprosjekt var ett av bare ti prosjekter som var valgt ut til å pitche for den internasjonale filmbransjen ( i kategorien ” In development”.) I salen satt produsenter, distributører, salgsagenter og andre bransjefolk fra en rekke land.

Jeg elsker jo å stå på en scene, så selve pitchen gledet jeg meg veldig til. Men jeg skal ikke legge skjul på at nervene var der den morgenen jeg gjorde meg klar og tok på meg superheltdrakten min – nemlig Setesdalsbunaden.

Så fort jeg kom på scenen, var det heldigvis bare moro.

Det var utrolig gøy å få presentere Ninjana, Nina og hele universet vårt for et internasjonalt publikum. Og responsen etterpå betydde mye. Jeg fikk så mange fine tilbakemeldinger på både pitchen og prosjektet, og flere trakk frem at Ninjana oppleves som noe originalt og annerledes.

Det gjør meg selvfølgelig veldig glad. For Ninjana har sine røtter dypt plantet i Setesdal, men helt fra starten har drømmen vært å skape en superhelt og et univers som også kan nå barn langt utenfor Norge.

Etter pitchen ventet en rekke én-til-én-møter. Mange hadde booket møter med meg og Kalle for å høre mer om prosjektet, så interessen var absolutt til stede. Vi fikk snakke om filmen med mennesker fra ulike deler av den internasjonale bransjen, knytte nye kontakter og lære mye om veien videre.

Young Horizons Industry handlet også om mye mer enn selve pitchen. Vi fikk høre interessante innlegg og samtaler om blant annet hvordan man bygger og utvikler en IP – noe som var ekstra spennende for oss. Ninjana har allerede vokst fra bøker til teater og film, og det var inspirerende å få nye perspektiver på hvordan universet kan utvikles videre.

Vi var i Polen fra søndag til torsdag, og mellom pitching, møter og faglig program rakk vi heldigvis også å oppleve litt av Warszawa. For en vakker by – og for en mat! Det ble noen veldig fine dager både faglig og sosialt.

Det viktigste jeg tar med meg hjem, er likevel møtene med menneskene og responsen på Ninjana. Det er noe helt eget ved å stå langt hjemmefra og fortelle om en liten jente fra Setesdal, bunad, ninjaer, utenforskap, sorg og mot – og oppleve at mennesker fra andre land forstår henne, blir nysgjerrige og ønsker å vite mer.

Det gir motivasjon til fortsettelsen.

Nå er vi hjemme igjen. Nye kontakter skal følges opp, og arbeidet med spillefilmen fortsetter.

Og så får vi bare stå på – slik at neste gang Ninjana kommer til Polen, er det forhåpentligvis med en ferdig spillefilm i bagasjen.

Foto fra Young horizon industry: Marek Tytus Gorczynski og Wojciech Chrubasik